Dag 19: “Du er ikke pen nok for…”

f7ced04460a2fafa07d63d7acc5b43de
Denne setningen har jeg fått kastet etter meg i ulike varianter i flere år.
(Bare så det er sagt  – i dag ble det veldig mange tanker).

Jeg har fått høre uendelig mange ganger at jeg ikke er pen nok, eller at andre er altfor pene for meg. Det har vært sårende å høre, og jeg unner ingen det slaget i trynet. Ingen vil jo høre at de er stygge. Men hvorfor er det så viktig å være pen…?

Jeg skal forsøke å gi et svar.

For det første mener jeg “pen” og “stygg” er to oppkonstruerte og dustete ord som vi gir altfor mye makt. Det å være pen nå i dag gir dag er ensbetydende med å ha sosial status og sosial makt, mens det å være stygg, eller mindre attraktiv, gjør at folk behandler deg dårligere og du blir ansett som mindre vellykket. Det er kjipt, og noen er sikkert uenig, men jeg har kjent på det selv, og jeg har fundert en del på hvorfor det er sånn, og kanskje like viktig – hva det vil si å værer pen, og hva det vil si å være stygg?

Jeg tror vi lar oss føre av hva som anses som vakkert, av de ulike mediene. Spesielt viktig her er kanskje de sosiale mediene, imed at hvem som helst nå kan blogge og legge ut ting på instagram, twitter, etc. Meg selv inkludert. Du skal ikke ta alt som blir sagt og skrevet for god fisk, så ha bullshitfilteret ditt på!
Vi blir omgitt av “kjendiser” som redigerer bilder av seg selv, kaster om seg med treningstips og utnevner seg selv til kostholdseksperter over en lav sko. Det finnes rikelig med kroppstrender å kaste seg på for den som er interessert, og mennesker som streber etter å bli “penere”, vil som regel kaste seg på. Jeg har gjort det selv, og priser meg lykkelig over å ikke være 16 år i dag. Jeg vil tro presset er enormt.

Men altså – den kroppen vi til daglig ser slyngende på en reklameplakat eller på TV, er relativt standarisert, og gir ikke mye rom for annerledeshet. Den er som regel høy, slank, veltrent, og tilsynelatende feilfri – og den er overalt. Den blir både normalen og malen for oss andre.
Det er jo derfor vi anser det som attraktiv også tenker jeg, fordi det oppfattes som normalt. De færreste vil jo bli ansett som unormal, og jeg tror også det er derfor man reagerer når man ser noen som bryter med det bildet vi har av hvordan det skal være.
Selv de som bryter med normalen, og står for det, vil nok i mange tilfeller forsøke å se ut som noe som likevel kan aksepteres. Et eksempel er jo når jeg selv legger ut selfies. Bak enhver selfie finnes det 48 nesten identiske bilder, og jeg plukker jo ut det jeg selv synes er det mest flatterende.  I bakhodet surerr det jo en stemme som sier at jeg må være pen.

Et eksempel på en rekajson der det som går utenfor normalen må sensureres og straffes, er Tess Holliday som her om dagen ble brukt som illustrasjon for et arrangement som ønsket å promotere kroppspositivisme. Facebook fjernet det, fordi bildet ble funnet i strid med deres helse og fitness policy med begrunnelse om at “the image depicts a body or body parts in an undesirable manner”. Og alt som her ble vist var en tjukk dame i bikini. Hadde hun vært slank, og med det attraktiv, hadde de latt det stå.

Men – tilbake til temaet; Å selv mene at noen er “for pene” for deg, er å a) snakke nedsettende om deg selv, og å trekke seg selv ned, hvilket du ikke trenger, og b) det er å legge føringer for hva andre skal tenke og mene om både deg, og de som ser ut som deg.

Og jeg er ganske sikker på at du kan plukke frem en halv drøss med andre mennesker som ligner på deg eller har samme type kropp som deg, som du synes ser fantastiske ut. De av dere som har barn eller søsken som ligner deg selv, eller ikke passer inn i det oppkonstruerte skjønnhetsidealet vi har skapt, ville vel neppe heller sagt at de var stygge. Så hvorfor er man da så slem med seg selv?

Jeg skylder på janteloven. 

Vi har alle ulike preferanser for hva vi finner attraktivt og ikke, selv med de føringene mediebildet har gitt oss. Jeg har datet flere menn folk har ment har vært for veltrente og pene for meg, og det har gått helt fint. Vært sammen med et par av de har jeg også vært. Og er fortsatt. Jeg er sammen med en råkjekk mann nå. Synes jeg. Og det er jo det viktigste. Det er jo kjemien som skal stemme, og jeg som skal synes han er verdens deiligste, og omvendt!

For seriøst: Vi, og da spesielt damer, vektlegger i altfor stor grad hva andre måtte synes og mene om oss. Hvis vi ikke blir ansett som attraktive senker det vår egenverdi, og vi streber etter å bli akseptert som det samfunnet anser som pen, og søker spesielt aksept fra menn.

Så. Hvis en eller annen måtte finne på å si til deg at du ikke er pen nok for noen, så gi de fingeren. Hvem er de her i verden til å si sånne ting til noen? Og hvorfor skal du høre på de? det fører ikke noe annet enn vondt med seg.
Den første gangen jeg fikk høre at jeg ikke var pen nok for han jeg var sammen med, ble jeg syk. I dag har jeg derimot innsett at stygge ord er nettopp det – stygge ord, og sier mer om avsenderen enn om meg.

Til slutt – her er en selfie jeg tok når fronkamera pekte mot meg. Jeg satt henslengt i en sofa etter show, og det var faktisk sånn jeg så ut. Snapchat--4144770799995119043

Advertisements

3 Comments Add yours

  1. Vilde says:

    Dette er noe som jeg har måttet jobbe gjennom nå som jeg er i et forhold med noen som faktisk liker meg så godt at han “put a ring on it”, for å si det slik. Når vi først ble sammen, var det lett å tenke “hva er galt med han, som synes jeg er attraktiv?” Var han desperat, visste han ikke bedre, hadde han dårlig smak? Jeg begynte altså å stille spørsmål ved integriteten til en person jeg elsket, bare fordi jeg umulig kunne være tiltrekkende, ifølge meg selv. Det ble en skikkelig varsellampe for meg.

    Nå har jeg forsonet meg med at han 1) synes jeg er hot 2) er dypt forelsket i meg som person, fordi det er det som til syvende og sist teller. Kroppen kan endre seg, men om man er helt oppslukt i den andre pga personlighet, interesser, meninger, kjemi osv, skinner det gjennom og omgjør en person fra for eksempel “pen” eller “average”, til verdens vakreste menneske ever, rett og slett.

    Like

    1. Admin. says:

      THIS! 😀

      Like

  2. Elisa says:

    Åh, så herlig skrevet! Selv gått snart 7 år singel, og uten de store utskeielsene fordi jeg aldri har troen på at noen synes jeg er bra nok, pen nok, kul nok, hyggelig nok.. Jeg har en selvtillit som jeg egentlig definerer som bra, for jeg er flink i jobben min og flink i hestehobbyen min, men så kommer en til det å tro på seg selv, og ikke bare de egenskapene man er tillært. Lett å grave seg ned i timesvis med jobb og hobby for der føler man seg hjemme, og dermed skylde på å ikke ha tid til noe annet. Nå har jeg møtt verdens herligste fyr, men likevel har det snart tatt 3 år før jeg i det hele tatt har turt å tenke tanken på at han liker meg, og ikke bare ser på meg som noe lettvint å ha mens han venter på noe bedre.
    Jeg DIGGER jobben du gjør, og det du skriver. Takk på vegne av alle kroppsusikre jenter for at du gidder, og takk for at du setter ord på det så alt for mange tenker! Nå skal jeg prøve å ta meg sammen selv, og tenke at jeg kanskje er bra nok for noen, så jeg ikke ender opp som crazy cat lady når jeg blir 90 🙂

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s